Jeg har lenge gått og tenkt på å skrive en liten blogg.
Det er ikke meiningen at det skal være en fast og veldig forhåndsbestemt greie, men heller meningen er at innleggene skal komme naturlig, når kreativiteten er der.

Sosiale medier tar mye tid, og jeg føler mange ganger at jeg drukner litt i all støyen, så en blogg utenfor sosiale medier, i mitt eget lille oljeunivers tror jeg kan bli veldig bra.

For dere som ikke har fulgt meg før så heter jeg Ellinor, er 52 år, bor sammen med Jan Erik og har to barn og to barnebarn.
Jeg er en «doTERRA-dame» og skikkelig stolt av det.
Jeg startet mitt lille oljefirma Kvardagsmagi i 2020 og valgte navnet fordi Kvardagsmagi er nettopp det doTERRA og oljene betyr, og representerer for meg.

Jeg har vært mye syk de siste årene og føler virkelig at doTERRA kom til meg på et punkt der jeg virkelig trengte det. Jeg var sliten og hadde mye vondt.
Turene mine på sykkel og ulike fjelltopper var ikke lenger mulig med den kroppen jeg hadde, og jeg var skikkelig lei av å ikke fungere.

Jeg begynte å bruke oljer og kosttilskudd i 2018 og har siden da blitt skikkelig god på egne gode rutiner, men også hjulpet flere hundre andre til å finne sin vei med doTERRA.

Å bruke oljer er spennende.
Mange er fremdeles ukjente med denne livsstilen, og det er greit, de har mye godt i vente når de er klare.
For meg har de vært svært uvurderlige

Livet går jo som kjent i bølgedaler og de siste årene har ført meg helt opp på toppene men også dypest ned i bølgedalene.
Å ty til oljer for å lindre fysisk smerte er jo velkjent for de aller fleste, men at de også kan være fantastiske støttespillere når sårene er emosjonelle, er ikke alle like komfortable med kanskje.
For meg har mye endret seg i livet etter at vi mistet pappa for 1, 5 år siden.
Sorgen var altoppslukende, og jeg ante ikke hvordan livet mitt noengang skulle kunne bli «normalt» uten limet i familien blant oss lenger.

Det kom som et sjokk at han var syk, og etter 3 mnd gikk han ut av tiden og jeg var totalt uforberedt på hva døden egentlig var. Et sånt enormt tomrom som han etterlot seg visste jeg ikke at det var mulig å oppleve. Fremdeles kjenner jeg på den hule følelsen i brystet og føler det enorme ekkoet han etterlot seg.

Det er gjerne sånn at man tilbringer tid med de nærmeste og tar for gitt at de alltid skal være der. Tanken på at vi alle plutselig kan være borte er heldigvis ikke noe som ligger lengst fremme i bevisstheten, selv om vi nok burde være mer opptatt av å sette pris på de vi har nærmest, og la de vite at vi setter pris på de.

I tiden etter at pappa døde, så trodde jeg ikke at jeg kom til å kunne føle glede eller bli ivrig og glad over ting igjen.
Men som vi alle vet, så går livet videre, om enn på en helt annen måte enn før, og sakte men sikkert vender vi tilbake til livet.

Det finnes en bok som heter «Feelings buried alive, never die» og den har nok et godt poeng.
Det med å ikke legge lokk på følelser, men føle de, virkelig føle de og la de få ta sin plass før vi går videre, er utrolig viktig.
Nyere forskning har jo slått fast at følelser og traumer kan være med å skape betennelser og sykdommer seinere i livet.
Det er derfor det er så viktig å føle på alt, uansett hvor vondt det er.

Så jeg har følt på det vonde.
Virkelig latt alt det som er vanskelig og tungt få lov å ta sin plass, før jeg nå endelig kjenner at jeg kan slippe litt taket i følelsene av sinne, urettferdighet, svik, egosime og fortvilelse.
Sinne for at han forlot meg (oss).
Urettferdighet for at det rammet akkurat han.
Svik fordi jeg ikke kunne gjøre noe for å «redde han».
Egoisme fordi jeg ikke så hvor syk han var og var irritert og så gjerne ville at han skulle kjempe mye mer, og ikke svikte meg ved å forlate meg.
Og fortvilelse over alle de overnevnte følelsene.
Og mye mer.

Så hva har alt dette med doTERRA å gjøre? Kanskje ingenting, men samtidig ganske mye.
Jeg brukte kosttilskuddene hver dag, jeg drakk oljene mine i vann hver morgen og jeg gikk på autopilot mens jeg fulgte rutinene jeg hadde bygget opp i årene før sorgen traff som hardest, og på den måten klarte jeg på et vis å stå i det.
Og det hjalp meg.

Det gjorde meg sterk og motstandsdyktig mot trangen til å gi opp. Det fikk meg opp hver dag, og i stand til å være tilstede for de som ønsket, og trengte det.

Før pappa ble syk husker jeg at jeg utrettelig sa til mine kunder at «dere må styrke kroppen i gode tider, for man vet aldri når man trenger den styrken»
Og det er sant. Fyll på med høykvalitets kosttilskudd, bruk oljer for å detoxe alle stoffer du får i deg på daglig basis, sørg for god søvn og gjør det du kan for å ha en fordøyelse som fungerer.
Klarer du det er mye gjort.

Tro meg.
Rutinene mine reddet meg når det var som tyngst.

Så jeg sier til deg som jeg har sagt til andre (nå med enda mer overbevisning og erfaring bak ordene) Å ta vare på helsa di er ditt ansvar. Det kommer ingen og hjelper deg med det, det er fullstendig opp til deg.
Men skynd deg. Begynn i dag. Styrk kroppen din med god næring, dyp søvn, støtte til fordøyelsen og bruk naturens deilige oljer til å støtte den emosjonelle delen av deg, ikke bare den fysiske.
Du vil takk deg selv lenger frem

«Day one, or one day» sier ordtaket.
Jeg velger Day One og stikker rett inn og tar mine kosttilskudd nå.
Ønsker du å vite mer om hvile produkter som kan støtte både i gode og dårlige tider, så finner du mange svar på nettsiden min, og samtidig så er jeg her for å svare på spørsmål.
Om du har noen.

Til vi høres igjen,
ta godt vare på deg

Ellinor